Slik lager du en bok

Denne veiledningen gir noen tips som kan være nyttige før du begynner.

Det kan supplere, men ikke helt erstatte, veiledningen du får fra trykkeriet, da det kan ha ulike standarder for hvordan du skal gjøre det. Derfor er det viktig å sjekke med trykkeriet først.

Computer og bogstak
Litt om boktrykk Bokformatet Sideoppsetting Sidetall og tittel Boksidene Skrift og linjer Grafikk og bilder ISBN – bokens personnummer PDF Bokomslagets formater Publisering, priser og pliktlevering

Litt om boktrykk

I dag er det mange som lager sine egne bøker. De printer dem deretter på en printer, fotokopierer dem eller får det gjort hos et trykkeri som print-on-demand.

Print-on-demand er trykkerier som lager bøker via Internett. Du må selv gjøre all jobben med layout og grafikk osv, heretter sendes boken til boktrykkeriet via Internett.

Det er vanligvis ikke kontroll med den jobben du leverer til trykkeriet. Det er derfor viktig at det er helt i orden før det sendes. Det du leverer via Internett, er det ferdige resultatet du får på trykk.

Hos trykkeriet får man en veiledning om hvordan man skal gjøre det praktiske. Hvis det er print-on-demand, finnes instruksjonene på nettet.

Men det er mange ting du bør være klar over.

Denne veiledningen

Denne veiledningen gir noen tips som kan være nyttige før du begynner. Den kan supplere, men ikke helt erstatte, den veiledningen du får fra boktrykkeriet, siden det kan ha andre normer for hvordan du skal gjøre det. Derfor er det viktig å sjekke med trykkeriet først.

Veiledningen er layoutmessig basert på at du lager boken din i et tekstbehandlingsprogram, for eksempel OpenOffice.org, LibreOffice eller Microsoft Word. I denne veiledningen illustreres eksempler på programinnstillinger fra OpenOffice.org, versjon 3.3.

Publisert i samarbeid med forfatteren Kurt Skov, www.lundskov.dk. Enhver hel eller delvis kopiering på trykk, elektronisk eller på annen måte må kun skje etter uttrykkelig forhåndssamtykke fra både forfatter og ScandinavianBook.

Bokformatet

Normalt skriver vi våre dokumenter i papirformatet A4. Men det er sjelden dette formatet som brukes hvis boken skal trykkes. På trykkeriene bruker man andre formater.

Når du velger bokformat, bør du vurdere hvilken type bok du lager. Er det en roman, en diktsamling, en slektshistorie, en fagbok eller kanskje en kunstbok med mange bilder? Formatet bør helst harmonere med bokens innhold.

I bokbransjen generelt har man blant annet disse formatene:

  • 115 x 185 mm (A-format til f.eks. billigbøker)
  • 125 x 200 mm (B-format til f.eks. softcoverbøker)
  • 148 x 210 mm (A5-format)
  • 155 x 230 mm (D-format til f.eks. illustrerte bøker)
  • 170 x 240 mm (B-format til f.eks. oppslagsverk)
  • 190 x 260 mm (F-format til f.eks. plansjeverk)
  • 210 x 297 mm (A4-format)

Hvis du ikke vil bruke standardformatene, eller hvis du ønsker store bokformater, er de ofte dyre å lage. Undersøk derfor hvilke bokformater ditt trykkeri bruker og anbefaler, før du setter i gang.

Sideoppsetting

Du må begynne med å sette opp sidene, velge sideformat, lage høyre- og venstresider, angi margen, lage topp- og bunntekst og plassere sidetall.

Marg

Yttermargen er venstremarg på venstresider og høyremarg på høyresider.
Innermargen er den som vender inn mot bokoppslaget, høyremarg på venstresider og venstremarg på høyresider.

I et standardformat vil en yttermarg på 10 mm og en innermarg på 20 mm være passende. På innermargen skal det tas høyde for at linjene inn mot bokoppslaget kan leses når boken er slått opp.

Toppmarg bør alltid være mindre enn bunnmarg. Størrelsen på toppmargen vil alltid avhenge av om det skal være en topptekst med f.eks. bokens tittel eller sidetall. En toppmarg på 10–15 mm vil passe.

Bunnmarg kan settes til 5–10 mm større enn toppmargen.

Sidetall og tittel

Sidetall

Sidetall kan plasseres i enten topptekst eller bunntekst nederst. Sidetallene kan midtstilles eller plasseres til venstre på venstresider og til høyre på høyresider.

Tittel, avsnitt

Hvis du ønsker bokens tittel på alle sider, er det normalt at den plasseres i toppteksten i midten. Ønsker du boktittelen plassert i toppteksten sammen med sidetall, gjøres dette:

  • venstre side: sidetall til venstre – boktittel til høyre,
  • høyre side: sidetall til høyre – boktittel til venstre.

Bokens tittel skal du i OpenOffice.org skrive inn i dokumentegenskaper. Velg> Fil> Egenskaper. Fanen Beskrivelse > Tittel.

Deretter plasserer du markøren i toppteksten, velger> Sett inn > Felter> Andre > Fanen Dokumentinformasjon > Markerer > Tittel.

I stedet for boktittelen kan du skrive hovedavsnittenes navn (overskrift 1) i toppteksten – som i denne veiledningen.

I OpenOffice.org kan du automatisk sette inn hovedavsnittenes navn i toppteksten. Plasser markøren der du vil sette inn hovedavsnittets navn. Velg > Sett inn > Felter > Andre.

Velg fanen Dokument – Kapittel. Marker Format: "Kapittelnavn" og Nivå: “1“. Da vil alle Overskrift1 bli satt inn.

Antall sider

Vær oppmerksom på at bokens samlede sidetall ikke lenger må være delelig med 4. Vi printer i enkelte sider, så du kan derfor velge nøyaktig det sideantallet du ønsker.

I tillegg kommer bokens omslag (innbinding).

Boksidene

En bok består av to ting: omslaget (innbindingen) og bokblokken (hele teksten). Omslaget omtales senere i veiledningen (side 61).

Bokblokken oppbygges av disse sidene:
Side 1. Tittelsiden
Side 2. Blank side
Side 3. Bokens tittel + forlagets navn
Side 4. Kolofon
Side 5. Innholdsfortegnelse
Side 6. Blank side
Side 7. Hovedteksten
Til sist: Evt. bibliografi og heretter evt. stikkordsregister

Tittelsiden

Det er vanlig at man på bokens side 1 skriver bokens tittel og ikke annet. Teksten plasseres da midt på siden.

Kolofonen

Kolofonen plasseres på side 4. Den kan inneholde opplysninger om:

  1. Bokens tittel
  2. Forfatter/ utgiver og copyright ©
  3. Utgave og evt. opplag
  4. Utgivelsesår
  5. Evt. ISBN-nummer
  6. Trykkeri og trykkested – dette må alltid stå, da det er et lovkrav hvis boken publiseres i butikker
  7. Eventuelle opplysninger om fotografer og hvilke skrifttyper som er brukt
  8. Du kan også her skrive titlene på de bøkene du tidligere har publisert («Av samme forfatter:»)

Kolofonen kan se slik ut:

Boken om bøker
Forfatter: © Hans Hansen
Utgitt av: Eget forlag
1. utgave, 1. opplag 2012
Omslag og foto: Hanne Hannesen
Trykt hos: ScandinavianBook, Oslo
ISBN 978-87-552-3333-1

Innholdsfortegnelse

Hvis det er en fagbok, vil det være hensiktmessing å lage en innholdsfortegnelse som bør begynne på høyre side 3 og eventuelt kan fortsette på side 4. I OpenOffice.org lages innholdsfortegnelsen her > Sett inn > Indekser og oversikter > Indeks/oversikt.

Forordet

Skal du lage et forord, skrives det på høyre side 5 etter innholdsfortegnelsen. Har du ingen innholdsfortegnelse, begynner forordet på side 3.

Hovedteksten

Nå har du kommet til de sidene der bokens hovedtekst kan begynne. Den må alltid begynne på en høyreside, side 5 eller 7, avhengig av tidligere nevnte.

Bibliografi

Er det en fagbok, kan du sist i boken, og før eventuelt stikkordregister, lage en litteraturfortegnelse. Det er noen standarder for hvordan en slik bygges opp. Den lages alfabetisk etter forfatternes etternavn. Man skriver: forfatternavn, etter forfatternavnet settes kolon, verkets tittel skrevet i kursiv, forlag, bokens utgivelsesår, ved artikler også kildenavn, dato og sidetall.

Eksempel på bibliografi:

Nielsen, Hanne: En bok om boken, Forlaget Tryk, 1980
Madsen, Ole; Olsen, Poul: Innbinding av bøker,Bokforlaget, 2001
Pedersen, Frantz: Hvordan skrive bøker, Artikkel i Dagbladet
12.3.2009, side 5

Stikkordsregister

Er det en fagbok, kan du f.eks. lage et stikkordregister sist i boken. Dette bør starte på en høyreside. Her kan det være praktisk å lage et register med to eller tre kolonner, litt avhengig av bokens format. Du må bestemme deg for om alle stikkord skal være med stor startbokstav, eller om det kun skal være egennavn som skal ha stor startbokstav.

Skrift og linjer

Skrifttypen

For at boken skal være lett og behagelig å lese, er valget av skrifttyper (fonter) og skriftstørrelse viktig. Om du vil bruke antikvatyper med ‘føtter’ (seriffer) som f.eks. Times New Roman eller grotesktyper uten ‘føtter’ (sans serif) som f.eks. Verdana, er en smakssak. Man vil normalt bruke antikvatyper til teksttunge bøker, der man i stedet bruker grotesktyper til bøker med mindre tekst/mange bilder.

Skriftens størrelse skal også velges ut fra skrifttypen. Selv om en skrifttype har samme størrelse, f.eks. størrelse 10, er størrelse forskjellig avhengig av skrifttypen.

Overskrifter

Valget av antall overskrifter avhenger litt av om det er en skjønnlitterær bok eller en fagbok du lager. I en roman har du vanligvis kun bruk for én overskrift til hvert kapittel. I en fagbok kan du få bruk for 2–3 overskrifter: kapitteloverskrift (overskrift1), avsnittoverskrift (overskrift2) til hovedavsnitt samt mellomoverskrift (overskrift3) til underoppdeling av avsnitt under hovedavsnittet. En kapitteloverskrift (overskrift1) bør starte på en ny side, og det ser bra ut om dette alltid er en høyreside.

Linjene

Linjeavstanden (heter skytning på fagspråk) er viktig. God luft mellom linjene gjør det lettere å lese. En tommelfingerregel er at linjeavstanden bør være skriftstørrelsen pluss 30 %. Hvis du bruker en skriftstørrelse på 10 punkt, bør linjeavstanden være 13 punkt.

Dette kan du fastsette i OpenOffice.org under > Format > Avsnitt ved å sette linjeavstand til Proporsjonal 130 %. Hvis avstanden er for liten, kan sidene virke for knudrete. Hvis avstanden er for stor, virker det forvirrende.

Linjejustering

Det er en smakssak om du vil ha fast bakkant (rett høyrekant) eller løs bakkant (ujevn høyrekant). Fast bakkant ser best ut hvis du har veldig lange linjer, da det ved korte linjer kan gi hull mellom ordene, såkalte «elver».

Rett høyrekant (fast bakkant): Humbug brukes gjerne i sammensetningen svindel og humbug, og begge ord betyr det samme, nemlig bedrag. Humbug er engelsk, der hum står for svindel eller en grov spøk, men kan også bety ‘å summe eller brumme’, mens bug er et insekt. En bugbear er et spøkelse, en busemann.

Ujevn høyrekant (løs bakkant): Humbug brukes gjerne i sammensetningen svindel og humbug, og begge ord betyr det samme, nemlig bedrag. Humbug er engelsk, der hum står for svindel eller en grov spøk, men kan også bety ‘å summe eller brumme’, mens bug er et insekt. En bugbear er et spøkelse, en busemann.

Linjenes lengde bør ikke være mer enn rundt 60 tegn (bokstaver og mellomrom). Denne guiden er derfor ikke optimal, da det er ca. 80 tegn per linje. Lager du en bok i stor bredde, bør du vurdere om sidene skal deles opp i kolonner, hvis det er en fagbok du skriver. Man bruker ikke kolonner i skjønnlitterære bøker.

Innrykning

I en trykt bok ser det best ut hvis du bruker innrykning ved hvert nye avsnitt. Typografisk er det vanlig at det første avsnittet etter en overskrift er uten innrykning, mens de øvrige avsnittene har innrykning. Dette er brukt i denne veiledningen.

Du kan imidlertid også velge å lage et blankt linjemellomrom mellom hvert avsnitt – men ikke gjør begge deler, altså både innrykk og linjemellomrom.

Ikke slik
      I en trykt bok ser det best ut hvis du bruker innrykning ved nytt avsnitt. Typografisk er det vanlig at det første avsnittet etter en overskrift er uten innrykning, mens de øvrige avsnittene har innrykning.

Du kan imidlertid også velge å lage et blankt linjemellomrom mellom hvert avsnitt – men ikke gjør begge deler, altså både innrykk og linjemellomrom.

Grafikk og bilder

Bilder til trykk skal være i en god oppløsning. Fargebilder skal være minst 200 dpi (dots per inch, punkter per tomme), men optimalt 300 dpi. Hvis det dreier seg om strektegninger uten gråtoner, altså kun sort og hvit, skal de lages i en oppløsning på minimum 600 dpi, men helst 1200 dpi. Bilder kan være i grafikkformatet JPG i beste kvalitet uten komprimering eller TIFF. Spør trykkeriet hvilken kvalitet de vil anbefale til bilder, før du begynner.

Beskjæringskant

Hvis du vil ha bilder helt ut til kanten av papiret, må sideformatet ha en beskjæringskant på 3 mm nederst, øverst og på yttersidene. Dette gjøres enkelt ved at venstremargen på venstresider økes med 3 mm, og høyremargen på høyresider med 3 mm, mens både høyre- og venstresider får økt toppmarg og bunnmarg med 3 mm.

ISBN – bokens personnummer

Bokens personnummer

Det er ikke noe lovkrav om at publikasjoner som utgis i Norge skal tildeles ISBN.

Men alle bøker som utgis i bokhandelen, bør ha et ISBN, og hver bok kan kun ha ett nummer.

ISBN er et internasjonalt system som muliggjør entydig identifikasjon av publikasjoner ved hjelp av tildeling av et standardboknummer til hver publikasjon. De må aldri endres eller brukes igjen til andre publikasjoner. Altså én publikasjon – ett ISBN.

ISBN betyr internasjonalt standard boknummer. Det er ISBN Norge som tildeler numrene.

Du kan gratis få tilsendt dine egne ISBN-numre til bøkene dine hos ISBN Norge på hjemmesiden www.nb.no. Det kan også hende at boktrykkeriet gir boken din et av sine ISBN-numre. Spør forlaget.

Hvis du lager betydningsfulle endringer i boken, må den ha et nytt ISBN, også hvis du lager endringer i tittelen. Endringer i forsidedesignet, fargevalget eller prisen krever ikke tildeling av et separat ISBN. Mindre endringer i en utgave (f.eks. rettelser av stave- eller trykkfeil) krever heller ikke at det tildeles et nytt ISBN.

ISBN består av 13 tall, f.eks. ISBN 978-82-552-3333-1. Fjerde og femte siffer er landsnummer (82=Norge). Det neste sifferet er forlagsnummer (552), så hvis du publiserer boken selv, vil du være «ditt eget forlag» med eget nummer. De siste sifrene (3333-1) er boktittelens nummer samt et kontrollsiffer.

ISBN må stå fremst i boken, det vil si i kolofonen, samt på omslagets bakside nederst nærmest bokryggen.

PDF

Når du er helt ferdig med boken, den er korrekturlest og alt er på plass, lages en PDF-fil av boken, som kan leveres til trykkeriet.

PDF-filer må opprettes i høy kvalitet. I Adobe Acrobat (fra versjon 6) kan det enten være i formatet PDF/X-3-formatet (ISO standard for utvekslingen av grafisk materiale) eller ved å velge Trykkvalitet under printer-oppsetningen i Acrobat.

Hvis du velger å lage en PDF-fil fra OpenOffice.org, skal du gjøre slik: > Filer > Eksporter som PDF. På fanen Generelt avmerker du PDF/A-1a – det er mulig at dette PDF-formatet godkjennes av trykkeriet, men spør for sikkerhets skyld.

JPEG-komprimering settes til Kvalitet: 100 %, og det må ikke være avmerking i Reduser bildeoppløsning.

Bokomslagets formater

Softcover

Hvis du selv lager omslaget til boken din – innbindingen – skal det lages separat, slik at du leverer to filer til trykkeriet: bokblokken (teksten) og omslaget.

Hvis du vil forsøke å lage omslaget i OpenOffice.org (som kanskje ikke er det beste programmet til dette), bør du ikke bruke teksbehandleren (writer), men i stedet Tegning (draw). Det følgende er et eksempel på hvordan det kan gjøres.

Sideformatet
Omslaget må lages som en sammenhengende fil, der det både er laget en forside, bakside og bokryggen i ett. For- og bakside skal i utgangspunktet ha samme sideformat som dine tekstsider.

Bokryggens bredde avhenger av hvor mange sider det er i boken, og hvilken papirkvalitet som brukes.

Disse opplysningene må du få opplyst fra trykkeriet. I tillegg skal hele omslaget ha en beskjæringskant hele veien rundt på 3 mm. I dette området må du sørge for at det ikke er tekst eller bilde, da det blir skjært bort.

Et eksempel
Slik kan et bokomslag se ut:
Bokformatet er 140 mm x 220 mm.
Til bokryggen trengs 12 mm.
Til beskjæringskanten brukes øverst, nederst og i yttersidene 3 mm.

Bredden:
A Beskjæringskant: 3 mm
B Bokblokk 140 mm
C Ryggen 12 mm
B Bokblokk 140 mm
A Beskjæringskant 3 mm
Total: 298 mm
Høyden:
A Beskjæringskant 3 mm
D Bokblokk 220 mm
A Beskjæringskant 3 mm
Total: 226 mm
3 140 12 140 3
3 3 226
220 Bakside (B) Ryggen (C) Forside (B) 220
3 3
3 140 12 140 3
298

Se stor version

Softcover med flappomslag

Softcover-omslag - standard
Omslaget lages som ett dokument, hvor baksiden er til venstre og ryggen i midten.

Husk å legge til 3 mm for beskjæring (bleed). Du kan se ryggbredden under produktet bøker ved å velge antall sider og papirkvalitet. Det er tillatt å legge inn streker som indikerer ryggens bredde..

Softcover-omslag - flappomslag
Omslaget er laget som et standard softcover-omslag (se over). I tillegg kommer flappenes bredde. Flappene er typisk 80 mm eller 100 mm.

Husk formering
Formering er de 3 mm som omslagets for- og bakside går utover selve bokblokken. Er du usikker på hva formering er, er det en god idé å ta en bok med flapper ned fra hyllen og se hvordan den er utformet (eller se figuren under).

Som for standard softcoverbøker ønsker vi streker som indikerer hvor omslaget skal bøyes.

Merk at bokens bøyemerke pga formering skal plasseres 143 mm fra ryggen både på forsiden og på baksiden.

Bredden:
A Beskjæringskant: 3 mm
B Flapp: 80 mm
C Formering: 3 mm
D Bokblokk: 140 mm
E Ryggen: 12 mm
D Bokblokk: 140 mm
C Formering: 3 mm
B Flapp: 80 mm
A Beskjæringskant: 3 mm
Total: 464 mm
Høyden:
A Beskjæringskant: 3 mm
F Bokblokk: 220 mm
A Beskjæringskant: 3 mm
Total: 226 mm
3 80 143 12 143 80 3
3 3 226
220 Flapp (B) Bakside (D)
+ Formering (C)		 Ryggen (E) Forside (D)
+ Formering (C)		 Flapp (B) 220
3 3
3 80 143 12 143 80 3
464

Se stor version

Hardcover

Er du i tvil om hvordan en innbundet bok lages, kan det være lurt å ta en ned fra hyllen og se på den, mens du leser dette. Som for flappbøker, er det 3 mm formering i innbundede bøker. Her gjelder det ikke bare bredden, men også høyden.

Dette betyr at forsiden i seg selv er 3 mm større enn bokblokken er hele veien rundt. I tillegg til dette, er det 17 mm helt rundt til bøyningen. De 17 millimeterne er det som bøyes til baksiden av omslaget.

Dette betyr at det ikke er synlig på omslagets forside og bakside, men det vil være lurt å la grafikk eller bilde gå helt rundt til bøyningen, fordi det vil gi en enklere overgang i bøyningen.

Oppsett av ryggen på innbundne bøker
Ryggen på en innbundet bok er litt spesiell. Du kan se ryggbredden under produktet bøker ved å velge antall sider og papirkvalitet.

Layout på innbindingen
Nedbrenningen (E) er innskjæringen en innbundet bok har både foran og bak, rett før ryggen. Nedbrenningen går typisk 10 mm inn i forsiden og baksiden av omslaget.

Det kan ofte være lurt å sentrere omslagdesignet ditt etter nedbrenningen. På den måten blir den mer sentrert visuelt sett, enn om du sentrerer hele sideformatet.

Dette må du finne ut selv, fordi noen design ser mest sentrerte ut når alt sentreres.

Eksempel:
140 x 220 mm helbind/hardcoveromslag med 12 mm ryg.

Bredden:
B Bøy 17 mm
C Formering 3 mm
D Bokblokk 140 mm
F Ryggen 12 mm
D Bokblokk 140 mm
C Formering 3 mm
B Bøy 17 mm
A Beskjæringskant 3 mm
Total: 332 mm
Høyden:
B Bøy: 17 mm
C Formering: 3 mm
G Bokblokk: 220 mm
C Formering: 3 mm
B Bøy: 17 mm
Total: 260 mm
17 133 10 12 10 133 17
17 Bøy (B) 17 260
235 Bøy (B) Bakside (D)
+ Formering (C)		 Nedbrenning Ryggen (F) Nedbrenning Forside (D)
+ Formering (C)		 Bøy (B) 235
17 Bøy (B) 17
17 143 12 143 17
332

Se stor version

Publisering, priser og pliktlevering

Når du trykker boken din, spiller prisen selvfølgelig også en rolle. Her er noen ting du bør være oppmerksom på.

Opplag

Jo flere bøker du trykker på samme tid, jo billigere blir det per bok. Hvis du f.eks. vil lage 20 eksemplarer, koster det kanskje 100 kroner per eksemplar, altså 2 000 kroner. Det kan være at det bare koster 60 kroner per eksemplar hvis du lager mer enn 25 stk. Da kan det lønne seg å lage 30 eksemplarer i stedet for, da det blir billigere, nemlig 30 stk. til 60 kroner, i alt 1 800 kroner.

Fargebilder

Det koster mer hvis du vil ha fargebilder i boken. Prisen beregnes etter hvor mange sider det skal fargebilder på. Vurder om det er nødvendig at alle bilder trykkes i farger, eller bare noen av dem.

Innbinding

Det er en del dyrere å lage bøkene med stivt omslag/hardcover frem for paperback-omslag.

Forsendelse

Det koster ekstra å sende bøkene fra trykkeriet, og er det mange eller veier de mye, kan forsendelsen løpe opp i noen hundre kroner, som du må legge på prisen.

Utgivelse av boken

Det er ikke helt uproblematisk å publisere sine egne bøker om de også skal selges i bokhandelen.

De fleste trykkerier (inkl. ScandinavianBook) sørger for at din bok blir sendt til pliktlevering, slik at den er oppbevart sikkert i fremtidige generasjoner.

Når bestillingene begynner å komme, har du jobben med å pakke bøkene og betale en ikke så liten utgift til porto for å sende dem til bokhandlere og biblioteker.

Nasjonalbiblioteket, – pliktlevering

Etter lov om avleveringsplikt skal alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket, uavhengig av hvilket medium de blir gitt ut på.

Du kan lese mer om dette på siden www.nb.no/pliktavlevering.

Pliktleveringen skriver bl.a. på sin hjemmeside:

«Trykte bøker som er laget for å spres til allmenheten skal avleveres i opptil syv eksemplarer. Avleveringsplikten er delt mellom utgiver og trykkeri: utgiver avleverer inntil fem eksemplarer og trykkeriet to. Nasjonalbiblioteket kan fastsette en annen fordeling eller legge hele avleveringsplikten på en av leverandørene. Antallet kan også reduseres hvis det ikke er behov for alle eksemplarene. Hvis en bok er trykt i utlandet eller på eget trykkeri, avleverer utgiver alle syv eksemplarene. I tillegg til det trykte eksemplaret kan Nasjonalbiblioteket også be om å få avlevert trykkefilen fra utgiver. Nasjonalbiblioteket kontakter utgiver om dette.»

Loading ...

Din innkjøpskurv

 
Ekspres gebyr:
Samlet pris: : ekskl. mva
Total rabatt:
Bestill online